Kiting forandret mitt forhold til havet

Foto: Erik Toverud

Skrevet av

Linda Viktoria Olofsson

Kiter/ kiteinstruktør, @LindaViktoria

Våtdrakten jeg har lånt er ikke bare altfor stor, men har også et stort hull i ryggen som i løpet av dagen har gjort at drakten har tatt inn store mengder vann. Jeg kan ikke lenger føle hverken fingre eller tær. Kjæresten min skulle lære meg å kite, men glemte å nevne både værmelding og hull. Til tross for at jeg fryser og hutrer mer enn jeg har gjort på mange år, har jeg sommerfugler i magen og et stort, barnslig smil i ansiktet. Etter mange måneder som tilskuer/fotograf/utstyrs-hjelper på land, har jeg for første gang flydd en kite på egen hånd, og jeg føler meg mer levende enn jeg har gjort på lenge.

 

Det har ikke vært mulig å stå ute i vannet lenger enn en time før kulden driver oss på land, men på den korte tiden har jeg allerede lagd meg en plan for hvordan jeg skal få råd til å kjøpe mitt eget utstyr. Jeg har en sterk følelse av at kiting er i ferd med å forandre livet mitt.

LindaViktoria

Foto: Joachim Wille

Jeg var hekta

Jeg var nok litt skeptisk til hele kite-greia i begynnelsen. Var det virkelig noe for meg? Måtte man ikke være veldig sterk og tøff? Det så ut til å være mye krefter i den store dragen. Og havet… det skremte meg litt. Jeg prøvde likevel, for jeg hadde nok begynt å skjønne at det var en forutsetning for at det nye forholdet mitt skulle ha en fremtid. Heldigvis tok det ikke lang tid før også jeg var hekta. Det sto plutselig klart for meg hvorfor han hadde avlyst kino-dater, middager og avtaler med venner fordi det plutselig ble vind…

 

Linda Viktoria

Foto: @wolfphotographe

Fem år senere flyr sommerfuglene som fant et hjem i magen min den første gangen fortsatt rundt i magen min når jeg tenker på hvordan det føles å suse omkring på fjorden. Jeg tror at det fineste kjæresten min noen gang har gjort for meg, var å ta meg med ut den dagen i november. Livet har aldri helt vært det samme etter den opplevelsen. De store planene jeg hadde for en karriere innen eiendomsmegling ble snart lagt på hylla. Jeg prøvde å overbevise meg selv om at det var riktig vei å gå i mange måneder etter at jeg prøvde kiting første gang, men tankene mine bevegde seg stadig oftere ut gjennom kontorvinduet, til helt andre ting. Istedenfor å drømme om boliger og salgsprovisjon, brukte jeg arbeidsdagene mine til å fantasere om havet, om kiting, og om frihetsfølelsen det ga meg. Til slutt følte jeg meg nødt til å si opp. Jeg tok over stillingen som butikksjef for en av Norges største kitebutikker, og begynte å selge kiteutstyr istedenfor leiligheter. I et par års tid levde jeg av å bare kite, instruere og selge kiter. De få timene i vannet den første gangen forandret meg helt, og vekket liv i noe inni meg som ikke har vært mulig å legge lokk på siden.

Linda Viktoria

Foto: Petter Schive

En del av naturen

Tidligere hadde jeg et litt vanskelig forhold til havet. Havet var for meg noe stort og farlig, noe ukjent som jeg ikke forsto meg på. Kitingen forandret dette helt. Jeg ble plutselig glad i havet, for det ga meg så mye. Jeg tror at når du driver med noe som gir deg så mye glede, er det naturlig å også bli glad i omgivelsene du opplever denne store gleden i. Sportens rolle og påvirkning på livet mitt har forandret seg siden jeg begynte. Fra å i begynnelsen ha vært en kul sport som jeg var stolt over å mestre, har det blitt den beste måten jeg vet om for å koble vekk tankene, og for å få meg til å føle meg som en del av naturen. Det spiller ikke noen rolle hvor hektisk dagen min har vært, hvor mange ting jeg har hengende over meg, hvor irritert jeg føler meg eller hvor stresset jeg egentlig er.

Med en gang brettet mitt treffer vannet, kan jeg trekke et stort og dypt pust, kjenne spenningene i kroppen slippe, og la det store, barnslige smilet komme tilbake i ansiktet.

Jeg må dog være ærlig og innrømme at dette store smilet innimellom blir erstattet av svette, litt banning og slitne armer grunnet alt utstyr jeg drasser med meg absolutt overalt (som kiter utvikler du et håp om at det kan finnes en liten sjanse for vind hvor du enn reiser), eller når jeg plutselig innser at gulvet i leiligheten min er dekket av sand. Men jeg har falt til ro med at det er en liten pris å betale for gleden jeg får i utbytte.

I jakten på vind

Kitingen har tatt meg til mange forskjellige land i løpet av årene. Jeg har jaktet på vind i alle verdens kanter, møtt mennesker jeg ellers aldri ville møtt, og opplevd steder langt fra den tråkkede turiststien i søken etter de beste forholdene. Min siste tur gikk til Den dominikanske republikk, hvor jeg for første gang fikk oppleve å kite med både havskilpadder og delfiner – opplevelser som fikk meg til å juble høyt i ekstase. Det spesielle med kiting er at du kommer så nær naturen, og har friheten til å bevege deg hvor du vil på vannet. Ingen motor, ingen støy, ingen forurensing. Bare rene naturkrefter. Alt dette bidro til å revolusjonere mitt forhold til havet. Ved å lære meg å kite utviklet jeg en forståelse for at jeg aldri vil kunne temme havets eller vindens krefter, og hvis jeg likevel prøver, vil jeg alltid tape. Det jeg har måttet gjøre, er å forstå meg på disse kreftene. For å virkelig mestre kiting må du forstå vinden, og jobbe med den heller enn mot den.

Linda Viktoria

Foto: @wolfphotographe

Paradokset er at kjærligheten jeg har utviklet for havet, også er med på å ødelegge det. På den ene side har jeg et stort ønske om å reise rundt for å kite på alle mulige hav og kontinenter, å se flere delfiner, og å få kite sammen med flere skilpadder i turkist vann. Men det er, som vi alle vet, ikke en holdbar levemåte. I 2017 bestemte jeg meg for å ha et fly-fritt år. Istedenfor å reise til andre siden av verden, brukte jeg og han som fortsatt er kjæresten min (til tross for den iskalde introduksjonen til sporten) en sommer på å reise rundt og utforske Skandinavias kjente og ukjente kitespotter. Det var en fantastisk sommer, og jeg forsto i enda større grad enn tidligere hvor fint vi har det «her hjemme». Noe annet jeg la merke til var det store engasjementet til havet mange i Skandinavia har, og kanskje særlig her i Norge. Vi har så mange fantastiske ildsjeler som bruker store deler av sin våkne tid på å beskytte det vakre havet vårt, og jeg er veldig takknemlig for at jeg er blitt introdusert til disse personene og for at jeg får ta del av og lære av det viktige arbeidet de gjør.

 

Det å begynne med kiting bidro til å forandre synet jeg hadde på både havet og planeten vår. Har du ikke prøvd selv er det kanskje på tide å finne ut om det kan gjøre det samme for deg.

Denne artikkelen ble publisert første gang 9.februar 2019.

Friluftsparadokset

Les neste