Vannparadokset

Skrevet av

Daniel G. Butenschøn

Journalist & forfatter

I strandkanten på Huk sto klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen og leverte nyheten om at engangsplast som plastbestikk og sugerør skal hasteforbys. Bak ham viklet frivillige søppelplukkere utvaskede plastflasker ut av tangklaser og hullete bæreposeflak.

 

Den aller beste løsningen ville selvsagt vært om flaskene aldri hadde havnet i havet. Og der har vi det. Den kanskje enkleste muligheten vi har til å gjøres oss selv til en del av miljøløsningen ligger i vår tids kanskje mest absurde markedsføringssuksess: Drikkevann på engangsflasker.

tmg-article_main_wide_2x

Det enkle er ofte det beste

Hvis nordmenn kan velge mellom noe som er nesten gratis og det samme som koster mye mer, går vi tilsynelatende for det siste. I motsetning til de 780 millioner menneskene som ikke har tilgang til rent vann, har over 99 prosent av nordmenn det reneste og beste drikkevannet i verden i kjøkkenkranen. Vi vanner til og med plenen med det. Hvordan feirer vi vårt gode hell?

 

Vi kjøper vann på engangsflasker.

 

Opp mot 150 millioner flasker i fjor, faktisk. Bare sist juni, da det var varmt, kjøpte vi i over 14 millioner liter flaskevann. Globalt øker flaskevann-konsumet med 10 prosent hvert år.

Dette er forbløffende av flere årsaker.

HP_Haraldsen613

Foto: @hp_haraldsen

De færreste tror egentlig flaskevannet er særlig mer helsebringende eller smaker bedre enn vannet i springen. Superenkel forskning viser da også at vann smaker som…vann: De fleste av oss kjenner ikke forskjellen i blindtester. Folkehelseinstituttets Vidar Lund sier til Dagbladet at han ikke forstår hvorfor nordmenn lar seg forføre av de elegante salgstiltakene: «Vannet i Norge, på alle større vannverk, er minst like bra som på flaske. Det er ikke påvist noen helsemessige forskjeller mellom produktene.»

I et marked som USA er da også 45 prosent av flaskevannet bare filtrert og innpakket kranvann. Resten er tappet fra lokale kilder og sendes verden rundt – enten det kommer fra en norsk bre eller en filippinsk kilde.

Det lukrative vannet

Flaskevannindustrien gjøres enda mer lukrativ av prisen vi villig betaler, vi som ellers kjører til Sverige for å spare 2 kroner hektoen på smågodt og bruker stemmeseddelen mot bompenger. En liter Imsdal flaskevann koster 40 kroner. Det er mer enn dobbelt så dyrt som melk. Og nesten tre ganger dyrere enn bensin. Og i snitt, avhengig av kommunen du bor i, flere tusen ganger dyrere enn vannet i kranen din. NRK regnet ut at råvareprisen for bensin utgjør hele 3/4 av det du betaler, hvis avgiftene er trukket fra. Tilsvarende råvarepris for flaskevann er 1/20.000 av det du betaler.

refill-water-fountain-700x445

Dessverre finansierer flaskekjøpene våre et miljøproblem. Produksjonen av hver halvlitersflaske krever ironisk nok 1,6 liter vann og mye råolje. Ifølge Østlandsforskning tilsvarer mengden energi som brukes til produksjon, transport og avfallshåndtering at hver flaske fylles med 25 prosent drivstoff. Drikker du en flaske kjøpevann går det faktisk med 1500 ganger mer energi enn hvis du drikker vannet fra springen – og du slipper ut 80 ganger mer CO2.

Getty Images

Og det er før flaskene forsvinner ut i havet. Ja, selv i verdens beste panteland (altså Norge) vil 86 millioner plastflasker ikke bli pantet i år, ifølge resirkuleringsselskapet Infinitum. 80 prosent av disse engangsflaskene havner i stedet i restavfallet eller blir brent. Resten «fordufter» eller kommer snart til et turområde eller en badestrand nær deg.

Og vi er de gode folka. Globalt kjøpes det 1 million plastflasker i minuttet. Mindre enn halvparten av de til sammen 480 milliarder plastflaskene som ble kjøpt i 2016 ble gjenvunnet, ifølge EcoWatch. En rapport av Jenna R. Jambeck og kolleger publisert i Science viser at 14 millioner tonn plast – omtrent 4 prosent av all plasten som produseres i verden årlig – ender opp i havet. Forskerne forventer en mangedobling av det tallet det neste tiåret. Plasten brytes ned til bittesmå partikler og slipper i prosessen giftige kjemikalier inn i mat- og vannproduksjonskjedene.

Screen-Shot-2019-02-15-at-12.05.22-PM

Bottlemania

Så voldsom er «bottlemania» at det ikke bør virke moraliserende å påpeke at flaskevann er et moralsk anliggende. Verdens fattigste mennesker forbruker langt mindre engangsplast og vann per innbygger enn resten av oss. De kan lite gjøre med disse nødvendige valgene, men er de første som kjenner effektene av de verste miljøkonsekvensene på kroppen.

Så det vi kan gjøre bør være åpenbart: Ta vannparadokset innover oss. En rapport viser at hver og en av oss ved å bruke gjenbrukbare flasker vil kaste 107 færre engangsflasker i løpet av det første året alene.

Menneskelig økologi og forbruksmønstre er selvsagt mer komplisert enn bare å påvirke gjenbruk. Men skal vi løse det voksende problemet med plast i havene, så er det smartest å kutte forbruket der det er enklest:

 

  • Gjenbrukbare flasker er lavthengende frukt for de som vil gjøre seg til en del av klimaløsningen.
  • Be om vann fra kranen når du kan.
  • Hvis du kjøper flaskevann, kjøp i det minste kortreist.
  • Og neste gang du drikker vann, ta en skål for miljøet.

 

136106_Two-forms-of-water

Plastparadokset

Les neste