Kildesortering: Smart system, eller bare søppel?

Skrevet av

Sortere.no

- gjør det enkelt for flere å kaste mindre og sortere mer.

Høsten 2016 og vinteren 2017 var det søppelkrise i Oslo. Hundretusener av osloboere fikk ikke hentet søpla si. Papp og papir, restavfall og grønne og blå poser tok over byens bakgårder. Kommentarfeltene kokte, og telefonen gikk varmt hos Renovasjonsetaten, som jobbet døgnet rundt for å få kontroll på situasjonen. Kilden til kaoset var at selskapet som hadde vunnet anbudet for søppelhåndteringen i Oslo ikke klarte å levere det de skulle, og osloboerne fikk oppleve hvordan det er å leve uten et velfungerende avfallssystem. Søpla fløyt og stinket, og vi ble bokstavelig talt møtt i døra, av de vanvittige mengdene søppel vi produserer.

Foto: Marianne Heggenhougen

Er vi i Øst-Europa på 1970-tallet? Nei, i Oslo vinteren 2017. Foto: Marianne Heggenhougen

Fyllinga hadde skylda

Før vi forstod konsekvensene av plast i havet, forurensing fra forbrenning og miljøgifters påvirkning på naturen, var avfallshåndtering en enkel sak. Søppel ble hovedsakelig sett på som et problem på grunn av hygiene og plass. Dette ble løst med en tilsynelatende magisk metode som kan kalles “ute av syne, ute av sinn.” Søppel ble lagt på fyllinger, gravd ned og dumpet i havet. Men sånn kunne det ikke fortsette, avfallsmengden og konsekvensene ble etter hvert for store. 

 

Vekst og velstand – bruk og kast

Industrialisering. Internasjonal handel. Oljefunn. Alt dette har gitt nordmenn en betydelig velstandsøkning, og med velstand følger kjøpekraft. Jo mer vi kjøper, jo mer avfall blir det. På 1970-tallet viste det seg at den magiske metoden, på fyllinga eller i sjøen, bare var en illusjon. Fyllingene var overfylte og søpla ble ikke brutt ned like fort som vi trodde. Det piplet miljøgifter ut fra deponiene, og kjemikalier ble påvist i kjøleskap og andre hvite- og brunevarer. Hygiene hadde vært styrende for hvordan vi behandlet avfallet vårt, men nå begynte et annet hensyn å overta. Hensynet til miljøet.  

 

Fra søppel til ressurser

Ting blir billigere og billigere. Fast fashion og fast food. Jordas befolkning øker.  Dette gir et enormt press på jordas naturressurser, og tvinger frem løsninger for å få ressursene inn i et kretsløp. Og det er det kildesortering handler om. Å ta vare på materialene i avfallet og bruke de som råvarer til å lage nye produkter. Ved å bruke råmaterialene på nytt begrenser vi behovet for å ta ut naturressurser, og sikrer at naturressursene som allerede er tatt kan brukes om igjen. Å gjenvinne avfall til nye råvarer krever i tillegg mindre energi enn når vi utvinner råvarer fra naturen. Ved å smelte om en boks aluminium, som det for eksempel har vært makrell i tomat i, kreves bare fem prosent av energien som trengs for å utvinne bauksitt (aluminiummalm), for å skulle fremstille samme mengde ny aluminium. Men. For at vi skal lykkes med kildesortering er vi avhengig av at kommunene tilrettelegger gode systemer, og at forbrukere tar sin del av ansvaret ved å sortere avfallet sitt. Slik blir søppel til ressurser.

Foto: Dominik Vanyi

Gruvedrift i Indonesia. Foto: Dominik Vanyi

Produsentene tar ansvar

På midten av 1990-tallet ble det inngått avtaler mellom norsk næringsliv og det som i dag heter Klima- og miljødepartementet (KLD). I disse avtalene tok næringslivet ansvar for å etablere returordninger for gjenvinning av emballasje, batterier og elektrisk avfall gjennom et utvidet produsentansvar. Det betyr at den som produserer, importerer, eller bruker emballasje også har ansvaret for at emballasjen blir samlet inn og utnyttet på en miljøvennlig måte. Det er etablert selskaper for ulike materialslag, for eksempel for plastemballasje (Plastretur) og glassemballasje (Sirkel Glass), som skal oppfylle det næringslivet har forpliktet seg til. Avtalene setter konkrete mål for materialgjenvinning og energiutnytting, og kildesorteringssystemer ble etablert i hele Norge.

 

Redder vi klima ved å kildesortere?

Når effekten av kildesortering debatteres i media er dette et spørsmål som stadig stilles, og her får du svaret: Selvfølgelig ikke. Men vet du hvorfor? Fordi spørsmålet stilles på feil måte. Det blir for enkelt å sammenligne kildesortering og resirkulering med andre klimatiltak hvor potensialet for reduksjon av CO2-utslipp er større, som å kutte flyreiser og slutte å kjøre bil. Avfall handler om mer enn karbondioksid og klima. Det handler om gjenvinning og utnyttelse av ressursene, og derfor blir det ikke riktig å sette kildesortering og resirkulering opp mot andre klimatiltak. 

noah-buscher-x8ZStukS2PM-unsplash

Foto: Noah Buscher

Det uunngåelige avfallet

I en perfekt verden kjøper vi bare kvalitetsprodukter som varer evig, som leveres uten emballasje, og som vi aldri ønsker å bytte ut. Men verden er ikke perfekt, og avfall er uunngåelig. I Norge produserer vi store mengder avfall hver eneste dag, nesten et halvt tonn i året per innbygger. Kildesortering handler først og fremst om å ta vare på ressursene i søppelposene, og det er noe flere enn vi i Norge er opptatte av. EU stiller nå krav om at 65 prosent av alt avfall skal materialgjenvinnes innen 2035. I Norge materialgjenvinner vi i underkant av 40 prosent, og vi er også i gang med å brette opp ermene for å redde enda flere ressurser.  

 

Kan vi stole på systemet?

Flere vestlige land har håndtert plastavfallet sitt dårlig. De har eksportert det innsamlede plastavfallet sitt til asiatiske land, hvor det har manglet gode systemer for avfallshåndtering og gjenvinning. Nå har blant annet Kina stengt grensene sine for ukritisk import av plast, og flere asiatiske land ser ut til å følge etter. Norge er en pådriver for å få plass flere gode løsninger for håndtering av plastavfall. Vi ønsker oss bedre regler for håndtering av plast på verdensbasis, og for kort tid siden ble plast inkludert i Baselkonvensjonen, noe som er viktig når vi skal sikre at plast ikke sendes steder hvor den ikke kan håndteres ansvarlig. 

brian-yurasits-k5MJm3U07SA-unsplash

Foto: Brian Yurasits

Ung og under utvikling

Avfallsordningene i Norge fungerer bedre enn i veldig mange andre land. Samtidig er ikke resirkuleringen av plastavfall optimal. Dette er et relativt nytt satsningsområde, som stadig er under utvikling. Selv om dagens situasjon er krevende, vil det på lenger sikt tvinge fram at europeiske land må sortere og gjenvinne mer av sitt eget avfall, og det er positivt. Det vil legge ytterligere press på teknologisk utvikling og stille høyere krav til bedrifter og produsenter, for at de skal øke bruken av resirkulerte råvarer i emballasje og produkter, og kutte bruken av unødvendig plast. 

 

Gode systemer redder havet

Tall fra Hold Norge Rent (2017) viser at 43 prosent av plasten i havet er et resultat av forsøpling fra enkeltpersoners forbruk på land. Bare i Oslo havner to tonn søppel på gata, hver eneste dag, og på verdensbasis anslås det at mellom åtte til tolv millioner tonn plast årlig havner i havet. God avfallshåndtering er avgjørende for å forebygge marin forsøpling. Blir ikke avfall samlet inn og tatt hånd om på en skikkelig måte, risikerer vi at det havner i sjøen via avløp eller vind, og der kan søpla gjøre skade i hundre- eller tusenvis av år. Det hjelper lite å rydde en strand i Kambodsja om plasten du har plukket der ikke kan leveres til et avfallsmottak, men i beste fall blir liggende på en fylling, hvor vær og vind på nytt kan føre plasten ut i havet.

Foto: Hermes Rivera

En fylling i Nicaragua. Foto: Hermes Rivera

Ute av syne – ute av sinn? 

Kort oppsummert er avfallssystemet i Norge en enormt viktig del av vår infrastruktur. Det tilrettelegger for resirkulering, holder miljøgifter i lukkede kretsløp, og ikke minst, så sørger det for at avfall ikke kommer på avveie. Det du kaster blir hentet og tømt, og beholderne blir gjort klare for å ta imot mer avfall. 

 

I 2017 kvittet vi oss med et halvt tonn søppel hver, og avfallsmengdene øker hvert eneste år. Ja, det er viktig at vi sorterer avfallet vårt, men det er enda viktigere at vi reduserer forbruket vårt. Et godt avfallssystem gjør at vi ikke blir konfrontert med disse enorme mengdene. Er det rart vi har begynt å ta avfallssystemet for gitt? Kanskje opplever vi fortsatt den magiske metoden – ute av syne, ute av sinn?

 

Teksten er skrevet av Sylvelin Aadland, ansvarlig for sortere.no, Marianne Heggenhougen, ansvarlig for #5forhvalen, og Anne Aasgaard, som også jobber med #5forhvalen. 

Gir vi beng i det blå?

Les neste