Havet og tingene våre – en kompleks relasjon

Foto: Gitte Paulsbo

Skrevet av

Hannah Nordh

Det finnes så mange fine ting jeg har lyst på! Den lampen, den stolen, den fargen –Det er nesten umulig å unngå å bli påvirket. Fristende interiørbilder spres på sosiale medier. Det sendes oppussingsprogrammer på tv. Magasiner og blogger skriver om interiør og trender.

Det er ikke det at det er noe feil i å ønske å ha det fint rundt seg. Omgivelsene våre er viktige for hvordan vi føler oss. Men ønsket om å fornye seg og å kjøpe nytt, er kanskje ikke det mest gunstige i en verden som står i fare for å brekke under tyngden av menneskets behov for å konsumere.

SONY DSC

Norge er blant de 20 landene i verden med størst klimaavtrykk. Noe av det kan skyldes den over gjennomsnittlig høye trangen vår til hyppig oppussing Foto: Hannah Nordh

Oppussing - vår nasjonalhobby

Hvis alle de 8 milliardene mennesker som lever i verden i dag skal skulle leve som oss nordmenn, og skifte ut det de eier like ofte som oss, hadde vi trengt 3.6 jordkloder for å forsyne alle. Den norske nasjonalhobbyen oppussing bidrar antakelig til det skyhøye forbruket. I 2018 ble det beregnet at nordmenn ville brenne av ca. 80 milliarder kroner på oppussing ila året. Smak på den. 80 000 000 000 kroner. Det er mer enn hele forsvarsbudsjettet.

 

Noe av dette er sikkert nødvendig for å vedlikeholde hus og hjem, men mye tyder på at en stor del også gjøres bare fordi man har lyst. Men, let’s face it, man dør ikke av å ikke ha den perfekte sofa hjemme. Vi må begynne å tenke på hvordan og ikke minst hva vi konsumerer.

SONY DSC

Salg igjen. I Norge lever vi godt og har det trygt, og de fleste av oss tjener langt mer penger enn vi trenger for å tilfredsstille våre basale behov. Da kan vi gjøre det fint hjemme, og kjøpe ting vi ikke egentlig trenger for å overleve. Foto: Hannah Nordh

Vi trenger mer kunnskap

Uansett om det handler om å bygge om, male, legge nytt gulv eller kjøpe møbler, burde vi bli mer bevisste på hva vi kjøper. Hva slags materiale er det du kjøper laget av, og hvordan har det blitt produsert? Hva er det behandlet med, og hvor langt er det transportert?

 

Og hva skjer når levetiden er over? Er det mulig å resirkulere eller lage noe nytt ut av det du har kjøpt? Kan det komposteres, eller vil det bare utgjøre enda et forsøplingsproblem? Det er så lett å bare se det visuelle når vi kjøper noe. Bevisstheten rundt tekstilindustrien begynner å bli større. Men når det gjelder møbelindustrien og interiør generelt, har vi lite peiling. Vi er for lite kritiske, og stiller for få spørsmål ved tingene vi kjøper.

Alt vi forbruker har et avtrykk

Det vi gjør på land, påvirker også havet. Som alle veier leder til Roma, leder alle vann til havet (nesten, men du skjønner poenget). Når vi ekstraherer, produserer, transporterer og konsumerer, påvirker vi havet på ulike måter med miljøgifter, mikroplast og klimagasser.

 

Vi må begynne å snakke om havets kobling til arkitektur og interiør, møbler, dekor, dilldall, materialer – til våre forbruksvaner, med andre ord.

Hannah+stol

Våre forbruksvaner er nærere knyttet til havet enn du kanskje tenker over.

Bytter man for eksempel ut sitt fem år gamle kjøkken, og alle duppeditter som hører med, til siste interiørskrik, innebærer det et enormt utslipp CO2. Det bidrar igjen til å varme og forsure havene våre.

 

Sengetøyet, gardinene og håndklærne vi forbruker, har også et avtrykk: Bomull forbruker enorme arealer og vann, og kan bidra til ytterligere utslipp av kjemikalier fra innfarging og andre miljøgifter som dreper livet i havet. Så har vi mikroplast – hver gang man vasker tekstiler som inneholder materialer som nylon og polyester, slippes mikroplast ut i havet. I mange billigere tremøbler finnes det også forskjellige typer plastlaminater og overflatebehandlinger som gjør at materialet blir kontaminert, og ikke er resirkulerbart.

Bygg identitet

I jakten på den perfekte overflaten og det perfekte hjemmet, er det lett å glemme det man allerede har. Ting blir bare ting. Kjøp, bruk og kast. Hjemmet vårt er en forlenget representasjon av hvem vi er, eller ønsker å være. Men det er vanskelig å finne ut hvem man selv er og liker når man vender blikket for mye ut mot alle andre. Faktum er at de fleste velger ganske likt som alle andre, når alt kommer til alt.

Motsatsen er å ikke bytte ting ut så ofte, og å passe på at det du kjøper inn passer med det du allerede har. Behold det gamle, og suppler kun med ting du virkelig liker og tror du vil ha glede av lenge. Først da bygger du din egen identitet, noe unikt, over tid.

Denne artikkelen er opprinnelig publisert hos Infinitum Movement: Hva har interiør med havet å gjøre? 

Grønt er skjønt, og bra for inneklimaet

Les neste