Stille i stormen

Foto: Mats Grimsæth

Skrevet av

Markus Kreutzer

– Nå jobber jeg som fotograf, foredragsholder og profesjonell skipper. Jeg har bodd i seilbåt i fire år, men nå bor jeg i bil for å spare penger. Skal ha en ny og større båt! Jeg jobber med et prosjekt. Planlegger å seile rundt hele Amerika. Fra nord til sør og tilbake igjen. Så det blir rått. Koster mye penger da.

DCIM100GOPROG0035105.JPG

Foto: Mats Grimsæth

Grimsæth er for tiden en av Norges mest etterspurte foredragsholdere, eventyrer og kapteiner. Og nå er han sulten på mer. Det er ingen lett ferd han skal ut på. Fra utløpet av Nordvestpassasjen, ned til Kapp Horn, opp, gjennom passasjen og ut igjen. Den siste delen tok det nesten 400 år fra første forsøk til Roald Amundsen, etter tre år med slit, kom seg gjennom i 1906.

 

Livet har derimot ikke alltid vært like lystbetont for Grimsæth. Mange år med mobbing og tunge tanker gjorde at han i ung alder tok en beslutning som viste seg å bli viktig.

 – Som 17 åring kjøpte jeg min første seilbåt, uten egentlig å kunne så mye. Men ombord på den seilbåten var det min verden. Det var ingen som kunne stå på skulderen min å si at jeg ikke var bra nok. At jeg måtte gjøre mer av ditt, mindre av datt. Jeg fikk kjenne på glede mestring og frihet. Uten seilbåten, havet og følelsen de gav av å bare kunne være til, samme hva man hadde av bagasje og hva man ikke fikk til… Det var en periode jeg var så langt nede at jeg holdt på å ta livet mitt. Og uten havet så hadde jeg nok ikke valgt livet. Så havet er ganske viktig, kan man si!

IMG_2533

Foto: Mats Grimsæth

DJI_0534 kopi

Foto: Mats Grimsæth

Det viste seg å være et sjakktrekk. Foredragene hans handler i stor grad om å være åpen om vanskelige følelser, særlig hos gutter.

 – Jeg liker det, men det koster mye. Det er jævlig skummelt å stå der å snakke om sin kjipeste dager og tyngste tanker.

IMG_3408

Foto: Mats Grimsæth

Likevel er Grimsæth overbevist om at det han gjør er nyttig. Han har nemlig vært der selv.

Jeg gjør det fordi jeg vet, og ser, at det jeg står der og sier kan hjelpe andre. Det er veldig givende. Selv om du blir helt ødelagt. Men hvis jeg kan hjelpe noen til å skjønne at de er bra nok som de er, da er det verdt det.

Når han ikke er rundt å holder foredrag, møter mennesker eller tar spektakulære bilder, er han stort sett kaptein på Svalbard. Også det kommer med en pris.

 – Jeg har jobbet tre sesonger der oppe. Det er rått og trist. Det fine er at jeg får tatt med folk ut og vist dem hva som faktisk skjer. I følge tre år gamle sjøkart befinner vi oss langt inne på land, fordi isen trekker seg så raskt tilbake. Og så får de se at selv om du er på 80-grader nord er det masse søppel. Det er nok det beste jeg kan gjøre på tur. Vise frem. Man skal lære seg å ikke la det gå for mye inn på deg. Det er så mye vill natur som er ødelagt at hvis man tenker på det hele tiden blir man bare trist. Likevel, hvert sted vi går i land har vi med poser og plukker. Jeg har alltid hatt en policy om å aldri forlate et sted i verre stand enn da jeg ankom.

IMG_1887 kopi

Foto: Mats Grimsæth

IMG_1881 kopi

Foto: Mats Grimsæth

For den jevne nordmann er Svalbard eksotisk nok. Men med en far som jobbet seks år i politistyrken der, blandet med hyppige besøk og tre sesonger som skipper, lengtet Grimsæth i sommer enda lenger vekk. Helt til Jan Mayen.

– Beerenberg er faktisk verdens nordligste vulkan, med en isbre på toppen. Den er en av Norges 2000-meters topper. Fjellet går to tusen meter rett opp fra havet. Det er ganske kult. Men på vei dit da, tusen kilometer fra nærmeste fastland, får vi selvsagt den største russiske trålen jeg har sett i propellen. Når man seiler langs kysten tar man vanligvis høyde for å treffe en plastpose eller slikt, men tusen kilometer fra land? Hva er oddsen? Tja, uansett så har den blitt større i det siste.

_DSC0506

Foto: Mats Grimsæth

Skjermbilde 2019-06-20 kl. 08.34.52

Selv tusen kilometer fra nærmeste fastland kan man oppleve farene av marin forsøpling. Foto: Mats Grimsæth

Likevel er ikke den unge eventyreren bekymret når han er på tur.

– Havet er det stedet jeg føler meg tryggest i verden. Når man kjenner båten, kjenner forholdene… en storm kan være fint det, fra riktig vinkel. Vanligvis når det er storm, og det river skikkelig i båten, tar jeg roret, setter på hvilepuls lista mi og bare er til stedet. Det er få steder der jeg er mer skjerpa, og har det bedre.

Og det er vel det det handler om. Å finne et sted å være. Da er det greit å vite at havet er der.

 – Alle er velkomne på havet. Det er det som er så fint.

DJI_0523 kopi

Foto: Mats Grimsæth

Sosialiseringen

Les neste