Sosialiseringen

Skrevet av

Markus Kreutzer

Jeg hadde trodd hun skulle være større. Og kanskje litt mer fryktinngytende. Som yngste student noensinne på sitt Cambridge master-program, kreativ sjef i tech-fenomenet Tise og pop-ikon in the making er det et under at det sympatiske multitalentet Rebecca Moe får plass i seg selv.  

DSC_9011

«Før forstod jeg ikke at jeg kunne spille forskjellige roller. Men jeg tror det er det jeg er god på, å passe inn litt overalt og binde forskjellige folk og temaer sammen. Det å knytte sammen ulike miljøer er veldig viktig for meg. Jeg trodde da jeg begynte å studere at jeg skulle måtte skjerpe meg. At nå begynner voksenlivet. Men nå gjør jeg et poeng ut av å gjøre det motsatte. Jeg vil ikke at folk skal begrense seg og tro at det å påvirke på en tradisjonell og forsiktig måte er det som er riktig.”

 

Heldigvis. I en stadig dypere, nisjepreget verden blir det viktigere og viktigere med mennesker som løfter blikket, og ser sammenhenger. Å knytte sammen en fragmentert virkelighet er nødvendig for å løse sammensatte problemer. Nettopp det er noe av det Moe har studert de siste årene.  

 

«Sosial innovasjon heter linja. Alle som går der prøver på sin måte å finne nye løsninger som er bedre for samfunnet. Det er utrolig inspirerende. Jeg skrev master om hvordan man skal bruke sosiale medier til å nå den yngre generasjonen, som sitter i en historisk enestående strøm av informasjon. Unge vil forbedre seg, men sliter med å sile ut det som er viktig. Så nøkkelen er å skille seg ut, og ta dem på alvor.»

IMG_5266

Det hun prøver å finne, er “innovative solutions to pressing social issues”, skal vi tro Cambridge selv. Moe sin løsning? Spre bevissthet om nye løsninger og meningsfulle tiltak via sosiale medier. 

 

 «Jeg genuint tror på hva Tise og teamet prøver å få til. Så det er veldig gøy å markedsføre verdiene våre. Jeg får være der det er spennende å være, der ting skjer. Festivaler og slikt. Mitt største problem er nok å finne ut; er jeg på jobb nå? Vi lager mye greier, og når vi får til noe bra er det vanskelig å finne ut om jeg gjorde dette for Tise, eller hva det er for noe. Det er derfor Tise er en så god match for meg. Spillerommet er stort, fordi jeg jobber mye med branding og innholdsproduksjon. Så skillet mellom jobb og fritid er litt blurry. Egentlig er det jo drømmen. Så jeg klager ikke. Selv om det er vanskelig å telle timer!»

 

Fritidsutfordringene til tross; oppskriften hun og Tise har kommet med har vært en braksuksess. Kombinasjonen av vintage-revolusjonen, et taktskifte i gjenbruksmentalitet blant folk flest, og brånormaliseringen av å ha bærekraft på agendaen har gjort underverker. Timingen kunne ikke vært bedre. Siden lansering i 2016 har appen nå rundet snart 700.000 brukere. 

IMG_2488

«Vi jobber med å normalisere at det er kult å være bevisst. Jeg blir inspirert av underholdningsverdenen og kreative miljøer. Hvordan kan vi bruke det greiene her, som er dødskult, for å hjelpe ting som er viktige? Ikke bare underholdning for underholdningens skyld, men også ha tro på at det man gjør er betydningsfullt. Spre et positivt budskap gjennom humor og komiske videoer. Vi må passe på at det ikke blir for stor avstand mellom hva som er viktig og hva som er kult. Det kan ikke bli for kjedelig og heavy. På Cambridge har jeg måttet lese vanvittig mye, som kunne ha vært forenklet. Men det er ingen som forenkler det! Så da blir det et stort gap.»

 

Og det er synd.   

 

«Bærekraft kan ikke være en nisje. Jeg beundrer svært de som lever en super-bærekraftig livsstil med et minimalt karbonfotavtrykk. De er for eksempel veganere og flyr ikke. Det er kjempeviktig hva vi gjør individuelt, men vi er også nødt til å få med massene og strukturene for å få til endring på en stor skala. Det er viktig å heie på hverandre. Det er plass til mange nye løsninger. Et sårt behov for det er det også.» 

 

«Det vi holder på med i Tise er større enn oss. Det er større enn Tise. Det finnes ikke riktige eller gale svar, bare bedre eller dårligere løsninger. Og vi er bare en av løsningene. Buy less, choose well, make it last or resell, ikke sant? Det er mer et konsept om hvordan vi må omstille oss og det er hva jeg brenner for å spre via sosiale medier.»

IMG_6892

Og et sted må man jo begynne. Holdningsendringer som springer ut av det nære, som gjenbruk av klær, kan fort ha smitteeffekt over på andre ting. Et annet syn på verdien av ting er nødvendig. Veien er ikke så lang fra gjenbruk av klær til å bekjempe havplast. Og akkurat det er særlig viktig for Moe. 

 

«Jeg bor ved vannet. Eller strengt tatt bor jeg i et kollektiv på Løkka. Men jeg er oppvokst ved vannet i Asker. Vannet og skogen. Der ser man virkelig hvor mye søppel det blir. Jeg fant korker og annet avfall i vannkanten hele tiden, og sånne ting. En konstant påminnelse om hvor viktig der er at vi gjør noe. Også er jeg veldig opptatt av dyr. Helt siden jeg var liten har jeg sett alt av BBC dokumentarer og slikt. Faren min er en skikkelig friluftsmann, så vi var hele tiden ute i skogen og på fjellet og slikt. Som tenåring begynte jeg etter hvert å idealisere det urbane livet. Jeg ville bo i New York og bli skuespiller. Man kan jo bli litt miljøskadd av underholdning. Da jeg bodde i London fikk jeg litt sjokk. Dette er jo ikke så fett?’ tenkte jeg. Folk var ganske materialistiske, identifiserte seg veldig med hva de gikk med, hvor de var og brydde seg kanskje litt for mye om hvordan ting så ut utenfra istedenfor hvordan det egentlig føles. Og så blir man eldre, og lærer hvor viktig naturen, kreativiteten og friheten som vi har i Norge er.»

 

Kanskje det er det som er noe av nøkkelen. Komme seg ut litt. Få litt frisk luft. Se på noe pent. Dra opp på fjellet. Inn i skogen. Ut på havet. Ned i dypet. Hver for seg er de deler av det samme hele. For som Moe selv sier. «Alt henger sammen. Det gjør jo det.».

Radikaliseringen

Les neste