Grønnår – et år med ingenting nytt

Skrevet av

Eline Ohr

Klimaentusiast, @gronnaar

Klimakrisen er kompleks, og det er mye som må tas tak i. Jeg kom fram til at det er mye jeg som enkeltmenneske kan gjøre, men at jeg måtte velge meg ut noen fokusområder. Jeg hadde i noen få år allerede forsøkt å redusere eget klimaavtrykk gjennom et redusert forbruk og mer gjenbruk i egen hverdag. I 2019 ønsket jeg å ta dette et skritt videre ved å utfordre meg selv til et grønt år hvor jeg virkelig tok tak i mitt eget forbruk. Prosjektet ville gå ut på at jeg i 2019 ikke skulle kjøpe noe nytt. Det jeg trengte skulle jeg enten låne, kjøpe brukt eller lage selv av gjenbrukte materialer.

EAB1288D-51DF-4E39-BC01-9A92CB569DC6

Formålet med prosjektet var å kunne bevise overfor meg selv, og forhåpentlig noen andre der ute, at en bærekraftig og miljøvennlig hverdag ikke nødvendigvis trenger å være så komplisert. Da jeg gikk inn i prosjektet håpet jeg også å kunne utfordre meg selv til å gå ut av egen komfortsone og forhåpentligvis lære noe nytt på veien. Målet var en dagbok i form av en Instagram-profil proppet full med lærdom, tips, triks og nyttige erfaringer om hvordan leve bærekraftig i en hektisk hverdag full av fristelser og ofte lite gjennomtenkte kjøp.

Screenshot_20191206_112840

@gronnar

Hvorfor? Fordi alt av forbruk er miljøskadelig i større eller mindre grad. Jeg tror vi alle har godt av å ta et kritisk blikk på eget forbruk og vurdere hva man eventuelt kan klare seg uten. Om vi alle kan redusere forbruket vårt litt slik at færre produkter blir produsert, fraktet, brukt eller kastet, vil dette kunne ha en positiv virkning på den overopphetete og overutnyttede kloden vår. 

 

For at prosjektet skulle bli realistisk og gjennomførbart, så jeg meg nødt til å definere noen begrensninger, eller unntak. Uunngåelige forbruksartikler kunne kjøpes nytt ved behov, men kjøpene måtte være gjennomtenkte og gjøre minst mulig miljøskade, så klart innen rimelighetens grenser. Videre, gav jeg meg selv fem unntak til å bruke i nødstilfeller.

3A4B7510-F71E-456C-A4A8-A10EFBB85D63

Skjørtet er min amerikanske vertssøster sitt eget klesmerke - Line+Tow. De setter fokus på at alle måter å lage klær på vil gjøre en skade på miljøet, det er derfor viktig at vi alle forsøker å kjøpe mindre. Og at man, når man først skal kjøpe nytt, velger produkter av god kvalitet og som vil vare lenge.

IMG_0687

En ny livsstil

Dette har vært så vilt lett! Så lett at jeg tror jeg har snakket litt for lavt om det. Jeg har jo delt tankene og erfaringene mine på Instagram, men ellers i livet har jeg nok ikke ropt så høyt da prosjektet har blitt en naturlig del av meg – min nye livsstil rett og slett. Jeg merket ganske tidlig i prosjektet at jeg brukte stadig mindre tid på å tenke på ting jeg “trengte”. Videre begynte jeg ganske raskt å føle meg både mer kreativ og rolig. Med en måned igjen av prosjektet, sitter jeg igjen med en ny takknemlighet og respekt for tingene mine.

 Jeg har ikke fått noe særlig ut av prosjektet økonomisk, men det var jo heller aldri det prosjektet handlet om. Jeg ønsket å bli en mer bevisst forbruker, og det har jeg klart. Pengene går nå i større grad med på andre ting, som opplevelser. Jeg har for eksempel aldri vært på så mange konserter før som jeg har i 2019. Jeg er fornøyd med omdisponeringen mot mindre stæsj og flere opplevelser.

EDD513E5-9EC6-47C2-9471-97BD545B6D1C

Dette bildet ble tatt i forbindelse med #SjekkLappen-kampanjen august 2019. #SjekkLappen satte fokus på viktigheten av å tenke over hvilke materialer klærne våre er laget av.

Men, livet er uforutsigbart og noen ganger er nye kjøp nødvendige. Fem unntak viste seg å bli litt trangt, og med rundt fire måneder igjen av prosjektet var de oppbrukt. Jeg var da svært spent på om jeg skulle klare å komme meg i mål uten flere. Det er nå en måned igjen, og jeg får mer og mer tro på at jeg skal komme i mål. De fem unntakene ble brukt på ting jeg trengte, men ikke klarte eller kunne finne brukt. Noen av unntakene gikk med på utstyr til å lage kjøkkenhage. Jeg brukte også et nytt kjøp på Bokashi Loop, en genial investering jeg ikke angrer et sekund på.

Tid for refleksjon

Prosjektet nærmer seg nå slutten og tiden begynner å bli moden for en runde med refleksjon. Hva har jeg egentlig fått ut av dette? Har jeg lært noe nytt? Hva sitter jeg igjen med? 

 

Ironisk nok har jeg opplevd alle begrensningene jeg påla meg selv ved prosjektet som en befrielse. Jeg sitter igjen med en følelse av å være befridd fra kjøpepress, shoppetrang og denne “bare må ha”-tankegangen. Jeg legger ekstra godt merke til hvor ofte det prates om ting man “må kjøpe” eller “må ha” eller “trenger”. Jeg har kommet fram til at jeg tror det stort sett handler om en følelse av å måtte, heller enn at man faktisk må. Jeg tror at å kjøpe nytt er en innebygd selvfølge hos mange av oss og at en stadig bedre privatøkonomi gjør at vi samtidig sjeldnere tenker oss om før vi konkluderer med at planlagte, eller uplanlagte, kjøp er nødvendige.

2A3FD814-03E9-4791-875E-8B0A8D7235DA

Dette året har gitt meg en ny respekt og takknemlighet for tingene jeg omgir meg med. Jeg har blant annet helt lagt bort tanken om at klær er erstattelige. De få gangene jeg har beveget meg i nærheten av fast fashion-butikker dette året, har jeg ikke klart å unngå å tenke på de, etter all sannsynlighet, dårlige leve- og arbeidskårene til syerne som har laget klærne. Videre har jeg tenkt på klimabelastningen bak både produksjon og transport. Og til slutt, hvor kort brukstid disse klærne trolig vil ha, og at på tross av de menneskelige og klimatiske kostnadene ved produksjonen, så vil mange av klærne trolig være kastet eller lagt til side om kort tid. Man kan bli uvel av mindre.

F2837494-AB0A-4923-92DE-B2C568F4D842

Klesindustrien er en klimaversting. Derfor har jeg lenge hatt lyst til å lære meg å sy egne klær. Skjørtet ble sydd på sykurs med Tanja fra SØMROM.

2020

Jeg får en del spørsmål om hva jeg vil gjøre til neste år. Skal jeg gå tilbake til gamle vaner, eller skal jeg fortsette med shoppestopp? Dette året har gjort meg mer sikker enn noen gang på at vi trenger en kultur for å diskutere problemene, finne muligheter og løsninger og ikke minst inspirere hverandre til å ta grønnere valg. Jeg akter derfor ikke å gi meg nå. I takt med at tankegangen min rundt forbruk har endret seg, har også behovet for å gå tilbake til min vante livsstil forsvunnet. Jeg har på ingen måte behov for å gå tilbake til overforbruk, og jeg har blitt mye mer bevisst på hva jeg bruker pengene mine på. Planen er å fortsette med en litt mildere versjon av prosjektet. Å ikke kjøpe noe nytt på ett år har gått fint. Men jeg har også lært at det ikke er alt man trenger her i livet som ligger på Finn.no, i alle fall ikke om man er litt kvalitetsbevisst, noe jeg liker å tenke at jeg er. I 2020 skal jeg unne meg selv å noen ganger kjøpe ting jeg faktisk trenger nytt – men kun av miljøbevisste forhandlere som tenker bærekraft i alle ledd. Det er heldigvis stadig flere av de der ute, og de ønsker jeg å være med på å støtte. 

 

Til slutt ønsker jeg å oppfordre alle som sitter der ute og grubler på om man vil, kan eller tør prøve et år med ingenting nytt, om å bare hoppe i det. Det er virkelig ingenting å være redd for, og både du og kloden vår vil vinne på det. 

What makes a Water Lover?

Les neste